1. Forord

Dette er en oversikt over min farfar, Fritjof Thomassens slektsbakgrunn.

Den er utarbeidet i hovedsak på grunnlag av følgende kilder:

· Norske folketellinger fra 1801, 1865, 1885, 1900 og 1910 som foreligger i digitalisert søkbar form på http://www.digitalarkivet.no/
· Kirkebøker, i hovedsak fra Idd, Berg og Fredrikshald prestegjeld i Norge og Sillerud og Glava prestegjeld i Värmland i Sverige. Norske kirkebøker er tilgjengelige i avfotografert form på http://www.arkivverket.no/. Enkelte norske kirkebøker er digitalisert og tilgjengelig i søkbar form i Digitalarkivet.
· Hemforhörsprotokoller[1] fra Sillerud og Glava. Disse er sammen med svenske kirkebøker tilgjengelig i avfotografert form på http://www.genline.se/
· Svensk folketelling fra 1890 tilgjengelig i digitalisert form for enkelte len, deriblant Värmland, på Internett: www.foark.umu.se/folk/
· Oversikt i hovedsak over Aron Olssons etterslekt i USA utarbeidet av Rudolp Olson omkring 1965. Aron Olsson var Fritjof Thomassens onkel på morssiden.

I teksten har jeg stort sett valgt å bruke navn på steder og personer slik de skrives i dag. Dette for å unngå for mye tilfeldige og forvirrende variasjoner. Jeg har valgt å bruke navnet Halden som byen tok tilbake i 1927 etter å ha hett Fredrikshald siden den fikk kjøpstadrettigheter i 1665.

Kommunene Idd og Berg ble innlemmet i Halden i 1967. Tistedalen var opprinnelig delt mellom Idd og Berg sogn. Grensen gikk ved Tista slik at østre og søndre Tistedalen hørte til Idd, mens resten hørte til Berg. I 1865 ble det bygget egen kirke i Tistedalen, og denne ble da underlagt Halden.

2. Fritjof Thomassen

Einar Fritjof Thomassen var født i Halden 22. november[2] 1877 og døde i Bergen 14. juni 1970. Han var sønn av Ingebrigt Thomassen og Kaisa f. Olsdatter. Navnet Einar brukte han aldri.

Fritjof tok examen artium på Fredrikshald offentlige høiere almenskole i 1898 og eksamen fra Hærens krigsskole ("Den militære høiskole") i 1905. Deretter ble han stasjonert i Bergen. Han var kaptein i infanteriet inntil 1933 og fikk ved avskjeden avansement til major. Fra 1917 hadde han arbeidet som revisor ved Bergens Revisionsinstitutt og tok i 1936 eksamen som statsautorisert revisor. Han gikk av med med pensjon våren 1946.

Under krigen deltok han i illegalt arbeid for organisasjonen B.A.R. som var knyttet til X.U., etterretningsorganisasjonen under Forsvarets overkommando.

Han giftet seg 22.11.1909 med Borgny von Tangen født i Bergen i 1884. Bryllupet ble feiret hos brudens bestemor, Rikke von Tangen, f. Eeg, på Markusplassen, som i dag inngår i Haukeland sykehus (under navnet ”Det hvite hus”).

Under gjengis menyen fra bryllupsmiddagen:






Fritjof og Borgny fikk tre barn: Rikke Sophie (1910 – 1975), Fritjof Johan (1912 – 1995) og Harald Fredrik (1916 - 2010).

Søsken
Fritjof hadde seks søsken og to halvsøsken som levde opp. I tillegg hadde han tre søsken og en halvsøster som døde som barn.

Søsknene var: Sofie Emilie (1856 – 1903), Berte Marie (1859 - ?), Johan Edvard[4] (1861 – 1930), Karl Oscar[5] (1864 -1924), Haldor (1867 – 1867)[6], Anna Elise (1870 – 1871), Emil Thorvald (1872 – 1872), Nikolai August (1872 - ?)[7], Torstein[8] (1881 - 1964)
Halvsøsken: Amalie Petrine Bastine (1847 – 1848), Karoline Amalie (1849 - ?) og Trine Martine (1851 - ?)

3. Fritjofs foreldre og foreldrenes søsken

Fritjofs far, Ingebrigt[9] Thomassen, var født 01.05.1822 i Tistedalen som den gang lå i Idd prestegjeld. Ingebrigt var (trolig) yngst i en søskenflokk på fem. I tillegg hadde han to søsken som døde som barn. Han jobbet som tømmerfløter bl.a. ved Saugbruksforeningen og på 1880-tallet startet han kolonial- og fetevareforretning i Tistedalen.

Bildet under t.h. er tatt omkring 1890 og viser Ingebrigt og Kaisa Thomassen med de tre yngste sønnene: August (bak), Fritjof (t.h) og Torstein (foran).

Ingebrigts søsken: Anne Dorthea (1804 – 1813), Kirstine (1807 – 1868), Nils (1811 - ?), Lars (1812 – 1878), Anne Dorthea (1815 - 1885), Nils (1819 – 1897)

Ingebrigt var gift to ganger. Først med Anne Marie Elisabeth Christiansdatter (født ca 1826 – død 1854). Deretter med Kaisa Olsdatter, viet i Idd kirke 14. desember 1855.

To personer ser ut til å stått Ingebrigt spesielt nær. Dette er broren Lars (1812 – 1878) og Johan Syvertsen (1816 – 1903), som var Ingebrigts svoger (gift med søsteren Anne Dorthea). De to var forlovere i begge Ingebrigts bryllup, og dessuten fadder for mange av barna. Ingebrigts eldste datter fra første ekteskap, Karoline, står i folketellingen fra 1865 oppført som fosterdatter av Johan og Anne Dorthea. Da Karoline fikk sitt første barn ble jenten døpt Dorthea, oppkalt etter fostermoren.

Fritjofs mor, Kaisa Olsdatter var fra Åsebyen i Sillerud sogn i Värmland. Hun hadde én bror som levde opp, en søster som døde som barn, og dessuten fem halvbrødre fra morens første ekteskap.

Kaisa var født 24.juli 1837. Fødselen hennes er ikke registrert i kirkeboken for Sillerud. Om dette skyldes en feil eller om hun faktisk ble døpt et annet sted er ikke mulig å si. I hemforhörsprotokollene for Sillerud er hun oppført, men kun med "juli 1837" som tidsangivelse for fødselen. Hun mottar nattverden første gang 15. september 1850, og ved navnet hennes i hemforhörsprotokollen har presten notert at hun "läser språken". Det er selvfølgelig usikkert hva dette betyr, men kan det være hun forsøkte å lære seg engelsk på egen hånd?

Stinas søsken: Agneta (1838 – 1839), Aron (1840 - ?)
Halvsøsken: Anders (1819 - ?), Johannes ( 1821 - 1898), Olof (1824 - ?), Carl (1826 - ?), Henrik (1831 - ?).


Sillerud ligger i området ved Järnsjön i Årjäng kommune ca 35 km mil rett øst for norskegrensen langs E18.


Kaisa utvandret til Norge i 1853. Det var mange svensker som gjorde det på denne tiden, særlig til Østfold og Oslofjord-området for øvrig. I 1900 var ca 10% av befolkningen i Halden født i Sverige.

Tidligere hadde alle halvbrødrene til Kaisa utvandret til Norge og Østfold: Anders (1837), Johannes (1838), Olof (1841), Carl (1843) og Henrik (1847), og (hel)broren Aron utvandret til Norge i 1859 før han fortsatte til Amerika.

De fem halvbrødrene hadde tydeligvis en kontakt (muligens slektning) i Tistedalen som het Johan Floberg og som var utvandret før dem. Johan Floberg[10] måtte tre støttende til da Johannes Olsson ikke kunne dokumentere at han var konfirmert da han ble registrert som innvandret i 1844 (seks år etter at han faktisk kom), og var også fadder for to av barna hans.

Kaisa ble registrert som innvandret i Idd i mai 1855[11], men i Sverige er hun registrert som utvandret i oktober 1853. Sannsynligvis hadde hun vært i Tistedalen i nesten to år før hun registrerte seg hos presten. Dette var for øvrig på det tidspunktet da giftemålet med Ingebrigt må ha blitt aktuelt.

Det er mulig at den Ole Olsen som Kaisa tok tjeneste hos da hun kom til Tistedalen faktisk var broren Olof Olsson. Dette underbygges av at Ole Olsen var en av fadderne for det første barnet hun og Ingebrigt fikk sammen.

Halvbroren Johannes og hans kone Kaisa Danielsdatter, fikk for øvrig tre barn mens de bodde i Tistedalen. Johannes oppga at han var smed og Stake som sitt etternavn ved disse anledningene. En Ole Stake var for øvrig en av fadderne da sønnen Johan Edvin ble døpt i 1850. Ole Stake var mest sannsynlig broren til Johannes. Det er sannsynlig at samme person som var fadder for Ingebrigt og Kaisas eldste datter, Sofie Emilie. Johannes Olsson Stake finner vi igjen som gårdbruker på Sanda i Sillerud i den svenske folketellingen fra 1890. Han vendte tilbake til hjemtraktene på slutten av 1850-tallet.

Ole Stake var for øvrig også fadder for Anders Olssons eldste sønn, Johannes, som også er født i 1850 i Berg prestegjeld ved Halden. En annen av fadderne var Kaisa Stake, som må antas å være Ole/Olufs kone.[12] Anders Olsson brukte for øvrig også etternavnet Stake ved denne anledningen. Han gjorde det også ved enkelte av de øvrige dåpene. Anders flyttet senere til Vestfossen (der han fikk en datter) og derfra til Bærums verk. Vanligvis oppga han smed som yrkestittel.

De tre brødrene som er registrert i innvandringsprotokollene, oppga alle å være spikersmeder ved innvandringen. I Tistedalen lå Cathrineholm jernverk som bl.a. hadde spikerproduksjon. I Sillerud lå Snarkils Bruk som var et jernverk med betydelig spikerproduksjon og eksport til Norge.

Mange av Kaisas forfedre i Sverige var smeder. Smedyrket gikk i større grad i arv fra far til sønn enn andre håndverk. På internett finnes det oversikt over svenske smedslekter. Kaisa hadde grener til flere av dem. Mer om dette senere.

Kaisas far oppgav ved flere anledninger til presten ved ”hemforhörene” at en av sønnene eide gård i Norge. Om dette var riktig, og hvem og hvor det i så fall var, vet vi ikke.

Kaisas eneste (hel)bror het Aron og var født i 1840. Aron utvandret til Norge i 1859 og etter hvert videre til USA. I amerikanske folketallinger oppgis 1865,1866 og 1867 som immigrasjonsår. I 1900 og 1910 bodde han i Fairview, Monana, Iowa; i 1920 i Sloan, Woodbury i samme stat. Aron døde mellom 1920 og 1924. En pussighet er at han i alle amerikanske folketellinger oppga å være født i Norge av norske foreldre, mens han altså helt utvilsomt var svensk født av svenske foreldre. At opplysningene fra USA dreier seg om Kaisas bror, Aron, er det ingen tvil om.

I 1871 giftet han seg med Maren Jørgensen , og de fikk sju barn. Maren var dansk og utvandret til USA i april samme år med "Denmark". Siste oppholdssted i Danmark var Tingsted i Maribo, Falster. Hun var født i 1845; foreldrene het Jørgen Rasmussen og Anna Jensen. Det er derfor mulig at Aron dro videre fra Norge til Danmark før han emigrerte til USA.

På 1960-tallet utarbeidet sønnen Rudolph en oversikt over Arons etterkommere. Rudolph bodde da i Sergeant Bluffe, Iowa. Rudolph døde i 1970. [13]

Kaisas holvbror Karl dro også til Amerika, men detaljene rundt dette er ikke kjent.  Rudolph hadde imidlertid god oversikt over Karls etterslekt.

Ingebrigt døde lille juleaften 1892. Som dødsårsak er i kirkeboken oppgitt bronkitt. Kaisa satt igjen med to mindreårige sønner. Alt tyder på at butikken i Tistedalen må ha gått bra, og kanskje valgte hun å drive den videre i alle fall i noen år, muligens sammen med sønnen August som var 20 år da faren døde.

Skiftet etter Ingebrigt ble gjennomført i juni 1893. En utskrift fra skifteslutningsprotokollen for Halden viser at Ingebrigt og Kaisa ved hans død eide to eiendommer i Tistedalen. De hadde matrikkelnummerne 692a (trolig bolighuset) og 854a1. Taksten på eiendommene var henholdsvis 3875 kr og 6280 kr. På den sistnevnte eiendommen var det et lån i Norges Bank på kr. 2920. Etter å ha skiftet med barna satt Kaisa igjen med kr. 3306. En alminnelig daglønn for (mannlige) arbeidere ved industrien i byene var på denne tiden omkring kr 2,50.[14] Skiftet skjedde ved at Kaisa overtok de to eiendommene og barna fra begge ekteskap fikk panteheftelser på dem.

Ved folketellingen i 1900 finner vi Kaisa og de to yngste sønnene i Kristiania. De er kadetter på Krigsskolen, mens hun steller for dem og lever av egne midler. Fra 1901 forrentet Kaisa gjelden (farsarven) til sine to yngste sønner med 5% p.a. I 1910 bor hun sammen med den ugifte sønnen Karl Oscar i våningshuset familien lenge har eid i Tistedalen. I folketellingen oppgis det at hun har leieinntekter på over 1000 kr i året fra leiligheter og hybler i bygget. I tillegg må hun ha hatt inntekter fra Tistedalen Apotek som hadde overtatt butikklokalene.

Kaisa døde i 19.februar 1919 i Halden.

Under gjengis utklipp fra lokalavisen på 80 års dagen hennes i 1915:



4. Familien i 1865

Folketellingen i 1865 gir et interessant øyeblikksbilde av familien:

Ingebrigt og Kaisa bodde da i søndre Tistedalen, på gård nr. 692, sammen med hans datter fra første ekteskap Trine Martine (15 år), og deres felles barn Sofie Emilie (10), Berte Marie[15] (7), Johan Edvard (5) og Karl Oscar (2). Ingebrigt oppgis å være tømmerfløtningsarbeider. De hadde én ku og to griser.

I samme hus bodde Ingebrigts søster Kirstine (58) som losjerende hos familien Johan Jensen/Kathrine Jansdatter. Familien hun losjerte hos hadde fire barn mellom 12 og ett år. Johan Jensen jobbet på bomullsspinneriet. Til sammen bodde det 14 personer i huset.
Ingebrigts brødre, Lars og Nils, finner vi også i søndre Tistedalen.

Lars bor i gård nr. 803 sammen med sin kone Ragnhild Simensdatter (45) og barna Lorentz Martin (19), Thomas Alexander (11), Trine Amalie (8) og Carl Johan (3). Lars er oppført som sagarbeider. De holder to sauer og én gris. Til sammen bor det 61personer på dette matrikkelnummeret.

Nils er registrert på gård nr. 679 (a og b). Han bor sammen med sin kone Marie Sofie Christiansdatter (41) og barna Thomas Marinius (13), Jens Pil Haldor (10), Johanne Rebekka (8), Anne Sofie (6) og Berte Marie[16] (1). Hos familien bor det også en 72 år gammel enke, Marthe Marie Jonasdatter. Nils oppgis å være sagbruksarbeider. Familien har én gris. På gårdsnummeret er det registrert til sammen 25 personer.

Ingebrigts søster, Anne Dorthea, som nevnt gift med Johan Syvertsen, finner vi på dette tidspunktet på Veden (som oppgis å utgjøre ¼ av gården Kokhaugen, gård nr. 83 i Berg prestegjeld). Veden ligger i følge dagens kart sentralt i nordre Tistedalen, d.v.s. på nordsiden av elven Tista. Johan Syvertsen er selveiende gårdbruker. De hadde én hest og tre kuer og sådde i 1865 ½ tønne hvete, én tønne rug, ½ tønne bygg og 10 tønner poteter.

Som nevnt over er Ingebrigts eldste datter fra første ekteskap, Karoline, oppført som fosterbarn i familien. Hun var i 1865 18 år. På gården bodde det også en fire år gammel gutt, Edvard Mathisen, som var plassert der av fattigvesenet i Halden.

Kaisas far, Olof Larsson, bor i.h.t hemforhörsprotokollen, på dette tidspunktet alene i Åsebyen i Sillerud. Halvbroren hennes, Johannes, bor sammen med kone og fire barn i Sanda i samme sogn. Han er nå gårdbruker.

Halvbroren Anders bor på Langleken ved Bærums verk. Han oppgis å være dagarbeider uten jord. Sammen med Anders bor konen Lina Johannesdatter, også hun født i Sverige, og barna Johannes (dagarbeider – 16), Gustava (13), Carl (11), Olaus (9), Vilhelm (7), Lars (5) og Henrik (1).

1885-tellingen
Det var også folketellinger i 1875 og 1885, men disse er i mindre grad tilgjengelige for søk over Internett. 1885-tellingen for Halden er imidlertid digitalisert, og da finner vi at familien Ingebrigt og KaisaThomassen[17] fortsatt bor i det samme huset i søndre Tistedalen. Nå har de imidlertid hele huset selv, og Ingebrigt oppgis som eier. Ingebrigt er tømmerdreng i Saugbruksforeningens arbeide og handelsmann i kolonial- og fetevarer.

Johan Edvard er stud.theol. Karl Oscar seminarist (student på Lærerskole) og huslærer på Skjeggerød i Idd. De tre yngste sønnene, August, Fritjof og Torstein, hører også hjemme i husholdet. Familien har en tjenestejente, Petrine Larsen (f. 1866) og i tillegg er en 12 år gammel jente, Julie Marie Musæus, utsatt til oppfostring av fattigkassen.

Bildet under viser f.v. brødrene Torstein, Johan Edvard og Fritjof i ca 1894.


Nils Thomassen bor på dette tidspunktet også i samme hus som i 1865 sammen med sin kone. Barna er flyttet ut. Nils oppgis å være bladfiler på Saugbrugsforeningen.

5. Familien i 1900

1900-folketellingen gir et øyeblikksbilde av Norge kl. 24.00 natt til mandag 3. desember dette året. Alle skulle registreres der de da oppholdt seg.

Kaisa er på dette tidspunktet enke og bor i Hermann Foss gate 14 i nærheten av St. Hanshaugen i Kristiania sammen med sine to yngste sønner Fritjof og Torstein som begge er kadetter (elever ved Krigsskolen). Kaisa oppgis å leve av formuen.

Søsknene/halvsøsknene til de to kadettene finner vi her:
Sofie Emilie, som var eldst av helsøsknene, bor på Osgodset i Berg ved Halden. Hun er enke og oppgis å være syerske. Sammen med henne bor datteren Marie, kassererske f. 1883, sønnen Johan, visergutt f. 1885 og Thomas f. 1886.

Johan Edvard, som vi vet var teolog, bor i Sandnes i Rogaland og er lærer på den kommunale middelskolen der. Konen, Alma K. Karlsdatter oppgis å være født i Ed i Sverige i 1872. De har på dette tidspunktet to barn: Ragnvald (f. 1897) og Agnes Hildegard (f. 1898).

Berte Marie finner vi i søndre Tistedalen. Hun er gift med tømmersorterer Hans Martinsen, f. 1855 og har følgende hjemmeboende barn: Karla (f. 1883), Paul (1885), Sverre (1891), Guttorm (1893) og Alf (1895).

Bildet under er av familien Martinsen, trolig tatt i 1935 i forbindelse med Hans` 80-års dag.


Karl Oscar er folkeskolelærer i Skedsmo og bor i Storgaten på Lillestrøm. Han er ugift.

August er bestyrer av ”3die distrikts forbrugsforening” på Hamar. Konen, Carla, er født i Arendal i 1872. De har en datter, Aslaug, født i 1899.

Halvsøsteren Trine Martine bor på Løken i Berg ved Halden. Hun er gift med sjømann Karl August Kristiansen, f. 1849. Sammen med dem bor sønnen Anders, født i 1883.

Karoline Amalie, Fritjofs andre halvsøster, bor på gården Fjell i Berg ved Halden. Hun er gift med gårdbruker Andreas Peter Børgesen og hos dem bor døtrene Dorthea[18] (f. 1877) og Ingeborg Marie (f. 1879).
De har en 26 år gammel gårdsgutt på gården. Familien er metodister.



Bildet t.h. viser f.v.: Karoline, Ingeborg, Dorthea og Anders Børgesen


På dette tidspunktet er etter alt å dømme alle Ingebrigts søsken døde. Johan Syvertsen finner vi imidlertid fortsatt på Kokhaugen (eller Kokkehaugen nordre) i Berg. Han oppgis å være enkemann og ”lever av husleien og haven”.

6. Familien i 1910

Ved folketellingen i 1910 finner vi Fritjof og Borgny Thomassen i Årstad herred (i dag en del av Bergen) på eiendommen Granlien (gnr. 7, bnr. 153). Fritjof er infanterikaptein. De er fortsatt barnløse, men har to tjenestepiker, Inga og Johanne Olsen på henholdsvis 19 og 17 år. Det er også en annen leilighet i huset. 

Torstein er premierløytnant og bor på pensjonat med adressen Torvalmenningen 12 i Bergen.

August finner vi ikke i 1910-tellingen. Heller ikke konen, Carla. Datteren Aslaug bor hos mormor Otilie Elonore Slangh (f. 1847) i Reichweins gt. 6 i Oslo. Der bor også Otilies døtre Gunhilde og Olga. August reiste til USA i 1904. Han dro med  Adria fra Kristiansand 23. september og ankom New York 8. oktober. Som bestemmelsessted var oppgitt Illinois. August fikk amerikansk statsborgerskap 20. januar 1914. Han bodde da i Chicogo (457 Ashland Avenue). Siden vendte han imidlertid tilbake til Halden og Norge. Det var han som meldte Kaisas dødsfall til skifteretten i 1919. Opplysninger om Carla etter folketellingen i 1900 har det så langt ikke vært mulig å finne.

Johan Edvard finner vi som prest i Rauland, med bosted på prestegården på Tråen. Han har nå tatt etternavnet Tisthal (i folketellingen står det Tisthol). På prestegården bor også hans kone Alma Karoline Karlsdatter og barna Ragnvald (f. 1897), Agnes (f. 1898), Fritjov (f. 1901), Ingebert (f. 1903), Birger (f. 1905 og Gudrun (f. 1909), samt en forpakter med kone og fem tjenestefolk.

Berte Marie bor i Søndre Tistedalen med sin mann Hans Martinsen som er tømmersorterer ved Saugbrugsforeningen. Sammen med dem bor barna Karla (f. 1883), Paul Thomas (kontorist på Saugbrugsforeningen, f. 1885), Guttorm (sagbruksarbeider, f. 1893), Alf Herman (f. 1895) og Trygve Oddvar (f. 1901)

Trine Martine (Fritjofs halvsøster) bor på Løken i Berg (Asak) med sin mann Karl Kristiansen ("fhv. stuert til sjøs og huseier"), sønnen Anders (handelsbetjent f. 1888) og Aase (f. 1904). Aase er oppført som "barn", og er mest trolig Anders` datter.

Karoline Amalie  (en annen halvsøster) bor fortsatt på Fjell i Berg (Asak) sammen med sin mann gårdbruker Andreas Børgesen og de to ugifte døtrene Dorthea og Ingeborg. Dortea oppgis å arbeide "i husstellet og fjøset", Ingeborg bare i husstellet. De har også en gårdsgutt.

Kaisa bor som før nevnt sammen med sin ugifte sønn, læreren Karl Oscar i våningshuset i Tistedalen. Datteren Sofie Emilie døde i 1903. 

7. Fritjofs besteforeldre

Ingebrigt var sønn av Thomas Nilsen og Berte Marie Sørensdatter. Thomas var skomaker. Han var født i Tistedalen (Idd) i 1770. Berthe Maries bakgrunn kjenner vi foreløpig ikke.

I folketellingen i 1801 finner vi dem begge på Hafsrød gård i Idd. Dette er en skogsgård som ligger ganske ensomt til. Berte er tjenestejente og 18 år gammel. Thomas er oppført som innerst og skomaker. En innerst var en losjerende på gården. Han var da 31 år gammel.

De to gifter seg i 1803 i Enningdalen kirke som ligger i bunnen av Iddefjorden. Når det første barnet kommer i 1804 oppgis de å bo i Tistedalen, i 1807 oppgir de Bure som var en husmannsplass under Nordgård i Idd som oppholdssted. Fra 1815 finner vi dem i Halden.

Berte døde i 1835, Thomas i 1837 i Tistedalen.

Kaisa var datter av Olof Larsson og Stina Andersdotter, begge fra Sillerud i Värmland. Olof var født i Åsebyen i 1801. Stina ved Snarkils Bruk i 1799.  De giftet seg i Sillerud kirke annen juledag 1834.

Stina hadde vært gift før, med Olof Mattson, f. i  Bjärbo (Björbol) i Glava i Värmland (ved Arvika) i 1771. Den første mannen hennes døde i 1832.  Stina og Olof Mattson bodde til å begynne med i Åsebyen, men flyttet i 1829 til Sanda der han oppfåres som "egande", altså selveiende bonde. Stina ble boende i Sanda til 1834 da hun giftet seg på nytt og flyttet tilbake til Åsebyen. Hun døde i 1859.

Kaisas far, Olof, levde til 1883.  I offentlige dokumenter er han  tidvis oppført som "torpare", tidvis som bonde frem til 1859 da han benevnes "innhysing", han er altså innlosjert hos andre. Dette er samme året som Stina dør og det siste barnet, Aron, flytter vestover. Aron er da 19 år gammel. Olof lever ennå 24 år til. På slutten sto det dårlig til med ham. Ved et av de siste ”hemforhörene” noterer presten i protokollen: ”Svag – nästen ingen kristendomskunnskap”. 22/11 1882 blir han overført til "rotehjon" eller legdslem, som det het i Norge, dvs at han trengte omsorg fra bygdefolket og ble flyttet rundt fra gård til gård.

8. Fritjofs oldeforeldre og tippoldeforeldre

Thomas Nilsens foreldre het Nils Olsen og Kjersti Amundsdatter.
Olof Larsons foreldre het Lars Thoreson (f. 1750) og Kjerstin Andersdotter (f.1766). Begge var fra Sillerud. I tillegg til Olof hadde de seks barn født mellom 1786 og 1806.

Stina Andersdotter var datter av Anders Stenström, f. 1763 i Torskog som ligger ved Göta älv litt nord for Göteborg, og Britta Nilsdotter, f. 1761 i Glava. Anders Stenström var smed. Stina var yngst i en søskenflokk på seks.

Britta Nilsdotter var datter av mestersmed Nils Nilsson Gris f. 1725 og Karin Olofsdotter f. 1723. De var fra Glava i Värmland. Gris var ikke et helt uvanlig slektsnavn i Sverige på denne tiden. Det er uklart hvor det kommer fra. Det skrives i noen sammenhenger Griis og andre ganger Grijs. Gris-navnet er ofte knyttet til smeder.

Som nevnt over brukte Kaisas halvbrødre etternavnet Stake ved noen anledninger, mest konsekvent var Johannes som også står oppført med dette etternavnet i den svenske folketellingen i 1890. Stake er også en svensk smedslekt. Sannsynligvis var det halvbrødrenes far som var av Stake-slekten. Kaisa hadde imidlertid en annen far og kan derfor neppe knyttes til denne slekten.

Likevel er det klart at smedyrket var svært viktig i familien. Som nevnt over oppgav alle halvbrødrene hennes at de var smeder da de innvandret til Norge.

Vedlegg 1:

Oversikt:
Einar Fridtjof Thomassen f. 21. 11. 1877 i Halden (Tistedalen),
d. 14.06. 1970 i Bergen

I. Foreldre:
1. Ingebret Thomassen, f. 01.05.1822 i Idd[19], d. 23.12. 1892 i Halden (Tistedalen)
2. Kaisa Olsdatter, f. 07.1835 i Sillerud (Åsebyen) i Värmland, d. 19.02.1919.

Ingebrets første ekteskap: 22.01.1847 i Idd med Anne Marie Elisabeth Christiansdatter, 21 år, d. 24.01. 1854

Barn:
Amalie Petrine Bastine, f. 27.03. 1847 i Idd, d. 20.01.1848 i Idd
Caroline Amalie, f. 15. 09. 1849 i Idd, gift med Andreas Børgesen f. 1848. Barn: Dorthea f. 1877, Ingeborg Marie f. 1879
Thrine Martine, f. 21. 08. 1851 i Idd. Gift med Carl August Christiansen, f. 1849, i 1873. Barn: Christian Ingebrigt f. i Halden 21.04.1875, Anders f. 1883

Ingebrets andre ekteskap: 14.12. 1855 i Idd med Kaisa Olsdatter

Barn:
Sofie Emilie, f. 23.10. 1856 i Idd, d. 04.05.1903 i Berg (Asak) [20]. Barn: Marie, f. 1883, Johan, f. 1885, Thomas f. 1886
Berte Marie, f. 20.03.1859 i Idd. Gift med Hans Martinsen, f. 1855, Barn: Karla f. 1883, Paul, f. 1885, Sverre, f. 1891, Guttorm, f. 1893, Alf, f. 1895
Johan Edvard, f. 25.09. 1861 i Idd, d. 07.01. 1930; gift med Alma Karoline Karlsdotter Gundersby fra Ed (Sverige) f. 20.11.1872, d. 12.02.1946 i Oslo. Barn: Ragnvald, 1897-1968, Agnes Hildegard, 1898-1979, Birger, (1905 - 1983) Borghild, (1912 - 1991), Fritjof (1901 - 1987), Ingebrikt Telum (1903 - 1990), Ingebjørg (1907 - 1993), Gudrun (1909 - 1997), Solveig (1918 - 2007)
Karl Oscar, f. 09.04.1864 i Halden, d. 14.01.1925. Ugift.
Haldor, f. 18.07.1867 i Halden, d. 23.07.1867 i Halden
Anna Elise, f. 28.05.1870 i Halden, d. 26.05.1871 i Halden
Emil Thorvald, f. 09.08.1872 i Halden, d. 19.12.1872 i Halden
Nikolai August, f. 09.08.1872 i Halden; gift med Carla Erika Alfrida Slangh, f. i Arendal  9.11.1872. Barn: Aslaug Slangh f. 14.06.1899 d. 6.3. 1995 i Oslo
Einar Fritjof, f. 21.11.1877 i Halden, d. 14.06.1970 i Bergen; gift i Årstad kirke 22.11.1909 med Borgny von Tangen, f.05.04.1884 i Bergen, d. 08.10.1967 i Bergen. Barn: Rikke Sophie, f. 15.12.1910 d. 08.1975 i Bergen; Fritjof Johan f.13.11.1912, d. 08.03.1995 i Bergen; Harald Fredrik, f. 08.03.1916 d. 29.12.2010
Torstein, f. 16.06. 1881 i Halden, d. 03.07.1964 i Bergen; gift første gang 19.04.1911 i Røros kirke med Gunhild (”Gulli”) Alette Stengel[21], f. 29.07.1887 på Røros, d. i Bergen 11.10.1918[22]. Barn: Dag f.1913, Kjeld f. 1915, d. 1997, Unn. Gift annen gang 28.06.1924 i Årstad kirke med Aslaug Berg Nilsen[23], f. 22.07.1896, d. 09.1996. Barn: Thor f. 14.10.1925, Lill

II. Besteforeldre

1. Thomas Nilsen, døpt 20.10.1770 i Idd – d.20.02.1837 i Idd
2. Berthe Marie Sørensdatter, f. ca 1783 – d. 30.01.1835 i Idd
Gift 03.04. 1803 i Enningdalen kirke (Idd)

Barn:
Anne Dorthea, f. 1804 i Idd, d. 10.11.1813 i Halden
Kirstine, f. 20.09. 1807 i Idd, d. 29.05.1868 i Halden
Nils, f. 13.05.1811 i Idd, d.?
Lars, f. 28.10.1812 i Idd, d. 13.01.1878 i Halden[24]
Anne Dorthea, f. 05.11.1815 i Halden, d. 15.03.1885 i Berg(Asok)[25]. Gift med Johan Syvertsen (1816 – 1903)
Nils, f. 07.09.1819 i Halden, d. 03.07.1897 i Halden[26]
Ingebrigt, f. 01.05.1822 i Idd, d. 23.12.1892 i Halden

3. Olof Larsson, f. 13.06.1801 i Sillerud (Åsebyen)– d. 5.7. 1883 i Sillerud (Åsebyen)
4. Stina Andersdotter, f. 1799 i Sillerud (Snarkils Bruk) – d. 10.09. 1859 i Sillerud (Åsebyen)

Stinas første ekteskap: Olof Mattson, f. i Bjärbo i Glava i Värmland 28.01. 1791, d. 20.11.1832

Barn:
Anders, f. 1819 i Sillerud, gift med Lina Johannesdatter Schönning[27] (fra Sverige, f. ca. 1821) i Berg kirke 9.4.1848. Barn: Johannes (f. i Berg 1850)[28], Gustava (f. i Eiker 1852)[29], Carl Fredrik (f. Bærums værk 1854), Olaus (f. 1857)[30], Anders Vilhelm (f. 1859), Lars Theodor (f.1861), Henrik (f. 1865)[31]
Johannes Olofson Stake, f. 1821 i Sillerud, d. 26.09.1898, gift med Kaisa Danielsdotter (fra Sillerud) (f. 1822 – d. 1895) i Berg kirke 24.11.1844. Barn: Maria Mathilda (f.1848), Johan Edvin (f. 1850 –d. 1904), Carl Ludvig (f.1853), Emma Christina (f.1860). Tre første barn født i Asak/Berg. Siste i Sillerud.
Olof, f. 03.01. 1824 i Sillerud, trolig gift med Kaisa Hansdatter (fra Sverige, f. ca 1825) i Berg kirke 20.03.1848
Carl, f. 09.1826 i Sillerud
Aron, f. 04.1829 i Sillerud, d. 1830
Henrik, f. 15.1.1831 i Sillerud

Stinas andre ekteskap: 26.12. 1834 med Olof Larsson

Barn:
Kaisa, f. 24.07.1835, trolig i Sillerud, d. 19.02.1919 i Halden
Agneta,f. 26.01.1838 i Sillerud – d. 22.09.1839 i Sillerud
Aron, f. 31.7.1840 i Sillerud – d. i USA, gift med Maren Jørgensen (f. 1845) 06.07.1871. Barn: Ella Erena (f. 1874), George Alfred (f. 1874), Christina (f. 1876), Anna (f. 1877), Cecilia (f. 1880), Marie (f. 1881), Rudolp (f. 1886, d. 1970)

III. Oldeforeldre
1. Nils Olsen
2. Kjersti Amundsdatter

3. Søren
4.

5. Lars Thoreson, f. 1750, Åsebyen, Sillerud
6. Kjerstin Andersdotter, f. 1766
Barn:
Catharina, f. 1786,
Daniel, f. 1789
Karin, f. 1792
Anders, f. 1795
Maria, f. 1798
Olof, f. 1801, d. 1875 i Sillerud
Jonas, f. 1806

7. Anders Stenström, f. 1763 i Torskog
8. Britta Nilsdatter, f. 1762 i Glava

Barn:
Johannes, f. 1783 i Sillerud
Lisa, f. 1788 i Sillerud
Andreas, f. 1790 i Sillerud
Cathrina, f. 1794 i Sillerud
Maria, f. 1797, d. 1803 i Sillerud
Stina, f. 1799, d. 1859 i Sillerud

IV. Tippoldeforeldre

Britta Nilsdatters foreldre:

Nils Nilson Gris, f. i Glava 1725
Karin Olofsdatter, f. i Glava 1723

Noter:
[1] I Sverige gjennomførte prestene regelmessige besøk i hjemmene og registrerte bl.a. lese- og skrivekunnskaper, kristendomskunnskaper, sykdommer, vaksinasjoner osv. Disse ble ført i protokoller hvor familien kan følges mer eller mindre fra år til år.
[2] Han var født ved midnatt og feiret alltid 21.11 som sin fødselsdag. I kirkeboken er han imidlertid registrert med 22.11 som fødselsdato.
[3] På menyen sto: ”Gaaselever i Aspic; Soupe royale; Sprengte ænder med grønsager; Frisk Annanas; Kyllinger med Kompot; Asparges; Is – Kager, Frugt” Til dette ble det servert: ”Kaiser Sekt; Madeira; Chateau d`Yquem; Sherry; Chateau Oliver 1893 Champagne; Manskopf-Sarasin, Apolinaris; Portvin”
[4] Prest, bl.a. sokneprest i Sauherrad i Telemark
[5] Lærer
[6] Hjemmedøpt, døde fem dager gammel
[7] Emil og August tvillinger. Emil ble fire måneder gammel.
[8] Offiser og (senere) tannlege
[9] Ingebrigt er den vanligste skrivemåten, men Engebrekt finnes også i kildene
[10] Født 1814. Floberg bodde i Tistedalen til han døde i 1899. I 1885 finner vi ham i Langbrakka på Jernbruket.
[11] Da hun ble registrert som innvandret oppga presten at det var usikkerhet rundt alderen hennes. Hun oppgis å være født i juli 1832 (som er tre år tidligere enn det som var riktig).
[12] En Ole Olsen giftet seg med Kaisa Hansdatter i Berg kirke 20.03.1848. Begge oppgis å være svenske.
[13] Da Rudolps ”halv”fetter Henrik, sønn av Anders Olsson, utvandret i 1884, oppga han at han skulle til Sloan, Iowa. Sloan ligger under 2 mil fra Sergeant Bluffe. Nærmeste større by er Siuox City. Det er nærliggende å tro at det var i dette området Aron og Maren hadde slått seg ned.
[14] Statistisk årbok 2000, tabell 257
[15] Oppkaldt etter farmoren
[16] Også oppkaldt etter farmoren
[17] Fra nå av har man gått over til å gi gifte kvinner mannens etternavn (og ikke farens formann + datter som tidligere)
[18] Oppkalt etter Karolines fostermor
[19] Tistedalen hørte til Idd prestegjeld fram til ca 1865 da området ble overført til Fredrikshald (Halden)
[20] Død av brystkreft
[21] Tannlege. Datter av Laurits og Inga Stengel. Laurits var lege, f. Røros 1853
[22] Spanskesyken
[23] Datter av agent Randolf Nilsen og Lina Berg Nilsen, Svertediksveien 7b, Bergen
[24] Bladfiler (d.v.s. at han jobbet med å holde sagbladene på sagbruket i orden?), død av magekreft
[25] Død av slag
[26] Sagarbeider, død av magekreft
[27] Schönning-navnet ble bare brukt ved ekteskapet og dåpen til første barnet.
[28] Utvandret til Amerika 08.07.1881 under navnet Johannes Andersen Stake (Stoke?)
[29] Utvandret til Amerika i 1872 sammen med mannen, smed August Olsen. I 1880 bosatt i Muskegon, Michigan. Han brannmann.
[30] Utvandret til Amerika i 1879. Bosatt i Muskegon, Michigan. Arbeidet på et høvleri. Kalte seg Ole Anderson.
[31] Utvandret til Amerika i 1883. Bosatt i Chicago. Maskinist på papirfabrikk, barytonsanger. Kalte seg Henry Anderson.